De fleste store bedrifter har gjennom en designmanual eller en profilmanual tydelig definert sin visuelle identitet. I nyere tid har også mellomstore og mindre bedrifter kastet seg på denne bølgen. Med definerte farger, symboler, bilder og grafikk som kan brukes, vedlikeholdes bedriftens identitet og gjenkjennelsesfaktoren øker. Men det er en ting vi har lagt merke til som ikke alltid blir ivaretatt. Nemlig typografi.
Font eller skrifttype er rett og slett utseende på bokstaver, tall og symboler. For å unngå forvirring i denne artikkelen, forholder vi oss kun til begrepet font. All tekst kan i bunn og grunn deles opp i fire hovedkategorier. Serif, Sans Serif, Kalligrafi og Dingbats. Kaligrafi og Dingbats styrer vi fint bort fra i denne artikkelen. Kalligrafi er fonter som ser håndskrevne ut. Dingbats er fonter der bokstaver vises som symboler eller grafiske elementer, som f. eks. fonten Wingdings
SERIF
Eksempler på serif fonter er Times New Roman, Courier New og Georgia. Dette er fonter der bokstavene får tverrstreker oppe og nede. Serif fonter er brukt for store mengder tekst på trykte flater som bøker, da poenget er at seriffene skaper en tydeligere sammenheng mellom bokstavene og øker lesbarheten. Serif fonter ble mye brukt også på digitale flater på nitti- og tidlig 2000 tallet, men har i nyere tid blitt erstattet med sans serif fonter.
SANS SERIF
Sans Serif, også kalt “grotesk skrift” er fonter uten serifer. Sans betyr enkelt nok “uten” En Sans Serif font er derfor en font uten seriffer. Eksempler på sans serif er Helvetica, Verdana og Josefin Sans. Bokstavene ender i rette eller avrundede vinkler, og framstår som “renere” eller “enklere”. Brukes ofte til overskrifter med store bokstaver.
Noen
hovedregler
for
typografi!
#1
Velg fontene dine, og hold deg til de.
Skal man lese en informativ tekst skrevet i flerfoldige forskjellige fonter ser det sjeldent bra ut. I denne artikkelen har vi gått helt amok med fonter for å understreke poengene våre. Så ikke ta med deg alt du leser her videre…
En grei tommelfingerregel er å kun forholde seg til en eller to fonter. Velger man to, er det å foretrekke å bruke en Serif font, og en Sans Serif. Disse to fontene kan gjerne komplimentere hverandre. En tykk, en tynn. En flytende og elegant, og en rak og stiv. Dette gjøres for å tydelig skille mellom de to, og bevisst bruke de for ulike formål. For eksempel ved å bruke en tung og kraftig Sans Serif font som overskrift, og en normal serif font som brødtekst.
#2
Ikke forvreng fonten
#3
Benytt deg av familien!
En font har ofte en stor familie. La oss ta for oss fonten Lato. Til vanlig brødtekst, kan du bruke Lato Regular. For bildetekst, Lato Italic. For å understreke viktige poeng i teksten din bruker du Lato Bold. Når verktøykassa di er så proppfull av nyttige hjelpemidler er det rett og slett bare dumt å ikke benytte seg av de. Vær oppmerksom på at ikke alle fonter har flere varianter, så gjør valget ditt med omhu.
Fonter kan også bli brukt i logoer - men logoer er så mye mer enn det.
#4
Leselighet
Kanskje det viktigste punktet i denne listen. Hva godt kan teksten din gjøre, dersom den ikke enkelt kan leses og forstås? Unngå håndskriftsfonter, særegne fonter og tynne tette fonter i brødteksten din. Disse fontene er laget for å brukes smått og sporadisk. Må man konsentrere seg for å skille en “G” fra en “O”, er det på tide å revurdere fontvalget ditt.
#5
Målgruppe
Benzin’s innstilling til typografi og fontbruk er basert på yrkesstandarder. Med et bevisst forhold til fontene man bruker kan man forbedre budskapsformidlingen og tydeliggjøre sin egen merkevare. Behøver din bedrift en designmanual eller en profilmanual for å definere deres merkevare? Ta kontakt med oss i dag!
