Universell utforming – nødvendig for noen, bra for alle

Alle skal kunne bruke nettsiden din, uansett forutsetninger. Det er derimot lett å bli gal av å prøve å oppfylle de ulike kravene og spesifikasjonene. Ikke bekymre deg - Benzin er her for å hjelpe deg!
I løpet av livet vil vi alle møte hindringer i hverdagen. Trappen er vanligvis ikke noe problem å gå ned, før man plutselig står der med en barnevogn eller krykker. Da er det fint at noen har tenkt på deg på forhånd, og slik er det også på nett. Video med tekst er bra for hørselshemmede og pendleren på bussen. God og leselig tekst på artikler er bra for synshemmede og de som bare har glemt lesebrillene hjemme. Å kunne bruke nettsiden med tastaturet er bra for hun med nedsatt motorikk og han som har senebetennelse i armen. For å unngå funksjonsgapet – gapet som forekommer når samfunnets krav ikke er tilpasset enkeltes behov – kan man tilrettelegge for individets forutsetninger og legge samfunnets krav på et nivå som gjør at alle kan være med. Dette kan gjøres ved å lage teknologiske løsninger som fungerer for alle; en universell utforming av nettløsninger.

Det har vært et regelverk om universell utforming av ikt i likestillings- og diskrimineringsloven siden 2013 (Web Content Accessibility Guidelines 2.0, eller WCAG 2.0), men nye krav fra EU i direktivet Web Accessibility Device (WAD) vil gjelde i Norge fra juli 2020 i den nye WCAG 2.1.

Alt dette kan virke ufattelig forvirrende, så vi skal forsøke å guide deg gjennom regelverket på en kjapp og forståelig måte. Hva betyr disse kravene for din bedrift? Gjelder det for deg i det hele tatt?

 

«Hva er universell utforming?» (deg, mest sannsynlig)

Kort fortalt betyr universell utforming at alle skal kunne bruke hele nettsiden din, uansett hvilke forutsetninger de har. Alle nettløsninger, som i nettsider eller mobilapplikasjoner, skal være tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser, eksempelvis bevegelses-, hørsel- eller synshemminger. WCAG 2.0 har krav og suksesskriterier alle nettsider bør eller må overholde for å være i samsvar med regelverket. Kravene og suksesskriteriene omfatter blant annet at all tekst på siden skal kunne leses opp av et taleverktøy, nettsiden skal være responsiv selv når den er zoomet inn på, og det skal være mulig å navigere seg rundt på siden kun ved hjelp av PC-ens tastatur.

«Hva betyr det når EU har innført nye regelverk, ettersom vi allerede har ett her i Norge?»

Når WAD blir innført i Norge og den norske versjonen WCAG 2.1 trer i kraft, kommer det nye krav som også må implementeres i alle norske nettløsninger.

Disse inkluderer:

«Jeg ble mer forvirret, hva betyr det her da?»

En tilgjengelighetserklæring skal ha informasjon om innhold som ikke er universelt uformet, med en begrunnelse for hvorfor det ikke er i tråd med kravene. Den skal inneholde informasjon om universelt uformede alternativer til innholdet, hvis det finnes. Til slutt må man også gi informasjon med lenke til håndhevingsprosedyre med informasjon om klagerett.

Tilbakemeldingsfunksjonen dreier seg rett og slett om at brukerne av nettsida deres skal ha mulighet til å gå tilbakemeldinger som gjelder feil og brudd på kravene ved nettsida og den eventuelle mobilapplikasjonen deres.

WAD skiller seg også fra dagens norske WCAG 2.0 ved at det stilles høyere krav til synstolkning av visuelle medier. Synstolkning er innspilte lydspor som skal høre til videoer og beskrive hva som skjer på skjermen, rettet mot mennesker med synshemninger eller som av andre grunner har problemer med å tolke det de ser. I løpet av pauser i dialogen i en video, skal auditoriske beskrivelser gi informasjon om handling, karakterer, sceneendringer og tekst som vises på skjermen, men ikke sies høyt.

femavfem
Sørg for at nettsiden din også er universelt utformet og får fem av fem stjerner (OBS! EU deler ikke ut noen av stjernene sine).

Etter planen skal WAD være gjennomført i Norge fra og med 1. juli 2019, som vil si at nye krav vil gjelde norske virksomheter fra 1. juli 2020. Difi testa ut i 2018 hvordan norske nettsider ligger an etter WCAG 2.0-kravene – de fleste gjør det dårlig. De største norske nettsidene, slik som nettaviser og nettbutikker, scoret kun 60/100 i gjennomsnitt.

La nettsida til bedriften deres gå frem som et godt eksempel ved å fokusere på universell utforming – det er bare positivt at alle skal kunne bruke nettsida di uansett forutsetninger. Universell utforming er nødvendig for noen, og bra for alle!

bz_system

DEL

Del dette innlegget!

Nyeste artikler

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler for å gi deg den beste opplevelsen mulig. Ved å fortsette å bruke nettsiden aksepterer du dette.